I en god rekrutteringsprosess strukturerer man dette prinsippet og går i detalj på tidligere oppførsel for å forutse hvor bra en kandidat passer til en tiltenkt jobb. Isteden for å spørre "hvordan takler du stress", ber man kandidaten fortelle om en situasjon som var stressende. Det er krevende å pynte på sannheten når man forteller om levd liv, og ved å gå i dybden på situasjoner vil man lære mye om hvordan kandidaten håndterer stress.
Ikke alle rekrutterere intervjuer på denne måten, men bevisst eller ubevisst bruker alle den gyllne rekrutteringsregelen. Hvis du søker opp stillingsannonser på finn.no vil du finne at den mest forekommende kvalifikasjonen man ser etter er "erfaring fra [...]". Kravet om erfaring fremkommer oftere enn kreativ, analytisk eller andre buzzwords som er profilert i mediesaker tidligere. For en som skal ansette er det fullstendig fornuftig, for som sagt: har du klart det før er sjansen stor for at du klarer det igjen!
Som rekrutterer elsker jeg dette prinsippet, men som medmenneske hater jeg det.
Jeg hater denne siden av hvordan vi mennesker vurderer hverandre, for den gjør at vi fanges i dragsuget av vår egen karriere. Feilansettelser koster masse penger, så det er få som tar sjansen på å ansette personer som ikke kan bevise kompetanse. Det gjør det vanskelig å bytte jobb uten å ha noe å vise til. Enten man liker det eller ikke blir man fanget av valg man tidligere har gjort. Desto lenger man har fulgt en fagretning, desto vanskeligere kan det være å få mulighet til å jobbe med noe annet.
Hva kan man da gjøre når man innser at man har valgt feil? Jeg har selv endret retning fra å jobbe med IT til å jobbe med rekruttering, og gjennom jobben jeg har idag tar jeg avgjørelser som påvirker andres muligheter. Jeg tror ikke det finnes en kokebokoppskrift som passer alle. Derimot tror jeg sterkt at følgende tre fakta er verdt å reflektere over hvis du ønsker å jobbe med noe annet enn det du gjør idag:
Fakta 1: Det finnes flere muligheter enn du vet om.
Når du ser for deg hva du ønsker baserer det seg på kunnskapen du har om ulike jobber. Personer du har snakket med, møtt eller lest om (For mange er kunnskapen formet av hvor aktiv man var som student da man aktivt sonderte muligheter). Det finnes åpenbart spennende jobber du ikke vet om. Det kan også hende at du vil du trives med jobber du idag ikke tror er interessante. Gitt dette er det lurt å utvide horisonten over muligheter du vet om. Det er gjort mye forskning på motivasjon, og ifølge denne er sjansen stor for at du vil trives dersom du er i en jobb hvor du a) har mulighet til å ta valg som påvirker egen hverdag, b) kan bruke kompetansen du har til å mestre noe og 3) er del av et miljø hvor du opplever aksept og anerkjennelse fra kollegaer. Siden disse tre forholdene er ganske universelle kan det hende du finner muligheter som er riktige for deg, hvor bakgrunnen din faktisk er relevant.
Fakta 2: Du får ikke ny jobb uten å ha noe å vise til.
Du må kunne "bevise" at du har relevant erfaring, kunnskap, motivasjon og personlighet til å gjøre en god jobb. Motivasjon og personlighet er ikke nok alene. Kanskje sitter du allerede på erfaringer og kunnskap som har verdi, uten at du er klar over det. I såfall kan det være nok å bevisstgjøre seg og synliggjøre dette. Er ikke dette nok må du opparbeide deg historiske bevis på at du vil kunne prestere bra i den nye jobben. Dette kan gjøres på ulike måter, og tar tid. Ta ekstraoppgaver på jobben som er relevante. Gjør frivillig arbeid som eksponerer deg for relevante situasjoner. Les alt du finner om fagfeltet og del det aktivt på LinkedIn, Twitter og Facebook. Ta kurs eller utdanning på siden av jobben. Dette er krever innsats og tålmodighet, men hvis det føles for tungt er det kanskje et tegn på at du ikke beveger deg i riktig retning.
Fakta 3: Ting kommer ikke til å endre seg hvis du ikke gjør noe med situasjonen
Det viktiste er å begynne å gjøre noe. Det er selvsagt best om du _vet_ hva du vil jobbe med, men ikke alle vet dette. Mange som vil bytte jobb ønsker seg _fra_ jobben de har og ikke _til_ en jobb de ønsker. Hvis man vil bort fra en jobb kan nesten alt annet virke attraktivt, og da er det lett å velge feil. Hvis du velger feil og må bytte på nytt etter kort tid kan det få negative konsekvenser for både selvtillit, relasjoner og markedsverdi. Likevel vil jeg anbefale deg å ikke være redd for å begynne en endringsprosess. Ta heller et lite skritt i riktig retning. Kanskje leder det til et nytt skritt i riktig retning, eller kanskje finner du, som meg, en dag ut at du faktisk har det ganske bra og har fått til endringen du var ute etter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar